Miljøet
Kampen mot lysforurensning
Det blir mer og mer lys i verden, men hvordan påvirker det Arktis?
TEKST AV SHANEY HUDSON
Fra bioluminescens i fjordene til leirbål som holder mørket unna – lyset virker beroligende på oss og gjør oss trygge. Det gir oss også muligheten til å navigere i mørket og finne veien hjem.
I dag estimeres det at kunstig lys øker med minst to prosent globalt hvert år, både med tanke på utstråling og området som blir opplyst. Teknologi har ført til en konstant belysning i verden, med industri, infrastruktur og en global økonomi som krever at lysene står på døgnet rundt.
Norge på sitt beste. Foto: Michael Heymann / fotokonkurranse
Et økende problem
Lys gir trygghet i et lokalsamfunn, men lysforurensning blir et stadig større problem. Det er tre typer: direkte skinn, refleksjon av lys og den jevne gløden på himmelen der lyset reflekteres av skyene og molekylpartikler i lufta. For dem som bor i byene, betyr lysforurensning at stjernene ikke er like sterke. For den som søker nordlyset, betyr det at de kanskje ikke kan se fenomenet danse over himmelen. For naturen kan det derimot bety forskjellen mellom liv og død. Fra navigasjon til forstyrrelser i næringskjeden – kunstig lys har en sterk innvirkning på miljøet. Sjøfugler har en større risiko for å bli tatt av rovdyr når hekke- og vaglested er opplyst, og babyskilpadder blir desorientert av lys som settes opp på strendene der de klekkes. «Selv i mørket er lyset en regulerende faktor for nesten alt liv», sier professor Jørgen Berge fra Norges arktiske universitet på Svalbard. «Og når vi kommer inn og slår på lysene påvirker vi organismene rundt oss.»
«Bioluminescens kan være helt fantastisk noen ganger, men det er også skremmende fordi du føler deg så vanvittig liten i denne store, mørke verden.»
— Professor Jørgen Berge
Et av verdens flotteste show.
Hvordan måle det
Det er utviklet to hovedmetoder for å måle lysforurensning. Den første er Bortle-skalaen som måler hvor mørk nattehimmelen er på en skala fra 1 til 9. Den andre er Sky Quality Meter (SQM), som er et instrument som måler og angir mengden lys på himmelen. Begge ble utviklet for at astronomer skulle kunne måle kvaliteten på himmelen for stjernekikking – ikke for hvordan lyset påvirker dyrelivet. Hvis du har sett hvordan et møll dras mot lys, er det lett å forstå at lyset har en påvirkning på levende vesener. Den påvirkningen er det derimot mye vanskeligere å måle, spesielt i Arktis under polarvinteren. Professor Berge har imidlertid forsøkt å gjøre nettopp det. Selv om mange antok at marint liv var i dvale i Arktis under polarvinteren, har det vist seg ikke å være tilfellet. «Polarnatten er en viktig del av livssyklusen til de fleste organismene i Arktis», sier Berge. Alle skip har lys, men ved å slå av lyset på forskningsskipet i løpet av polarvinteren, viste Berge at mikroorganismer ble påvirket av lyset. De ble både frastøtt og tiltrukket av det, helt ned mot 200 meters dyp. «Organismer er på et vis hardkodet til å respondere på lys», sier Berge. «Dyreplankton, for eksempel, utfører en vertikal migrasjon i løpet av polarnatten, og er tilpasset og akklimatisert til å oppdage og svare på ekstremt små endringer i lyset.» Tynnere sjøis, en annen problemstilling som Arktis står overfor, påvirkes også av lysforurensning. Is- og snødekke er en ekstremt effektiv måte å holde lyset ute på, da det reflekterer 99 prosent av innkommende lys. Når det blir mindre av det, kan både naturlige og kunstige lyskilder trenge inn i et ellers mørkt miljø. Når sjøisen reduseres, vil det være flere skip som krysser inn i arktiske farvann, og de fleste av disse vil av sikkerhetsårsaker være opplyst som et juletre.
Slå av lyset
Så hva kan gjøres? Overraskende nok, ganske mye. På et individuelt nivå, er det enkleste du kan gjøre å skru av lyset når du ikke bruker det. Men regjeringsmakter kan også påvirke endringer ved å regulere, overvåke og sette opp retningslinjer for beste praksis for å hjelpe dyrelivet. I 2020 satte den australske regjeringen opp nasjonale retningslinjer med tanke på lysforurensning og dyrelivet. Det er behov for å ha en bestepraksis - ikke bare i lysdesign, men også adaptiv forvaltning av berørte villmarksområder.
Havn på kveldstid, Norge.
Det er også iverksatt tiltak for å beskytte dyrelivet og for å bevare nattehimmelen. I Reykjavik på Island har de begynt å slå av lysene om natten for at innbyggerne bedre skal kunne se nattehimmelen. Det har vært globale ønsker om å etablere såkalte Dark Sky Preserves, som anerkjenner og beskytter steder som tilbyr fantastiske muligheter for stjernekikking. Slik Dark sky-turisme er i vekst, som for eksempel at flere besøker det nordlige strøk for å se nordlyset. Og selv om Berge studerer vitenskapen bak lyset, verdsetter han alt mørket bringer med seg. «Bioluminescens kan være helt fantastisk noen ganger, men det er også skremmende fordi du føler deg så vanvittig liten i denne store, mørke verden», sier Berge. «Det er vakkert, fordi du ser og hører ting du ikke har sett eller hørt tidligere. Det finnes liv der ute som er fullstendig skjult.»