Oppdag Hammerfest
Kameler og personligheter langt mot nord
Vi ser nærmere på Hurtigrutens aller første sjøreise til Hammerfest – én av verdens nordligste byer.
SKREVET AV OLIVER BERRY
«Gratulerer! Du er nå medlem av den Kongelige og eldgamle isbjørnforeningen», annonserer guiden min, Anna, og stråler mens hun fester et skilt formet som en isbjørn til brystet mitt. Så gir hun meg mitt offisielle ID-kort, klistremerke og medlemskapssertifikat (signert av ingen ringere enn ordføreren i Hammerfest, legger jeg stolt merke til).
«Du vet, dette er en svært eksklusiv klubb», fortsetter hun. «Elvis Presley ba om å få bli med, men vi avviste ham, fordi regelen sier at du må reise til Hammerfest for å kunne bli medlem.» Det er en spesiell introduksjon til Hammerfest, ikke minst fordi isbjørner ikke har bodd her siden slutten av forrige istid. (For å se dem i disse dager, må du dra 900 km nord, til Svalbard). Men Hammerfest er likevel et sjarmerende og spesielt sted. Den lille byen med litt over 11 200 innbyggere ligger 600 kilomenter nord for den nordlige polarsirkelen, og er en av verdens nordligste byer - en tittel de konkurrerer bittert om med nabobyen, Honningsvåg.
Den Kongelige og eldgamle isbjørnforeningen er et av Hammerfests mange artige påfunn.
Hammerfest er en gruppe fargerike bygninger langs den nakne, steinete kysten av øya Kvaløya. Byen er omgitt av fjell, fjorder og snø, og de som kommer hit er gjerne passasjerer med Hurtigruten eller nordlysjegere, eller begge deler. Midtvinters, mellom 22. november og 20. januar og når gradestokken sjelden viser plussgrader, er solen aldri synlig over horisonten. Og som motstykke – fra 16. mai til 27. juli, har byen konstant dagslys hele døgnet.
«Hammerfest er en gruppe fargerike bygninger langs den nakne, steinete kysten av øya Kvaløya.»
— Oliver Berry
Hammerfest, Norge.
Den 2. juli 1893 startet Hurtigrutens skip DS Vesteraalen selskapets jomfrutur fra Trondheim, på vei til de store, hvite slettene i nord. 67 timer senere la skipet til kai i Hammerfest, og dermed vil byen for alltid være sammenvevd med Hurtigrutens historie. Den opprinnelige sjøreisen til Hammerfest var en gamechanger. Post som tidligere tok nesten tre uker å levere fra hovedstaden Oslo (og omvendt), tok nå under en uke. Nesten 130 år senere tilbyr Hurtigruten fortsatt «Ekspressruten», og har kuttet ned nesten 26 timer på den opprinnelige tiden. Nå går reisen på under 48 timer.
Salen Hammerfest Norge. Foto: Carina Dunkhorst
Beitende reinsdyr, ikke langt fra Hammerfest.
Som mye av Norge har Hammerfest en ydmyk, men fargerik arkitektur, bygget for å tåle det krevende klimaet.
Byen måtte gjenoppbygges etter at den ble plyndret og brent til grunnen av tyske tropper, da de rømte fra den sovjetiske hæren nær slutten av andre verdenskrig. Siden den gang har innbyggerne bygget byen opp igjen, og har nytt freden i sin mystiske grend her oppe i nord. I løpet av tre dager her traff jeg flere interessante personligheter. Jeg dro for å fiske kongekrabbe med en lokal mann som het Bjørn. Han sa at han har svømt i havet hver dag de siste 30 årene, og påsto at han ikke kunne føle kulden lenger. Jeg dro på fottur med en kar som het Einar Pedersen, en alpinguide og opplevelsessportsentusiast som, når han ikke utforsket fjellene rundt Hammerfest, likte å tilbringe tiden med arktisk surfing og isfisking. Og jeg reiste til en øy ute på havet der jeg – og jeg tuller ikke – dro på kamelridning. I Arktis. På ordentlig! Mens de vanligvis forbindes med varmen i ørkenen, kan denne underarten av kameler overleve temperatur ned til minus 40 grader Celsius. Om vinteren kan de ofte sees lekende i snøen.
Baktriske kameler i Akkarfjord. Foto: Marthe Nyvoll.
Jeg har også blitt forhekset av Hammerfests skjønnhet, som kan finnes i byens renhet og særegenhet. Jeg har cruiset det arkiske farvannet i en RIB, sett seler leke i vannskopen, og sett massevis av sjøfugler over små øyer (og, én gang så jeg en hvalfinne). Jeg har dratt på reinsdyrgjeting med samene, og lært masse om deres fantastiske kultur og halvnomadiske livsstil. Jeg har vandret opp sherpa-trappen, Tyventrappa, og sett ned over det buktende Sørøysundet fra toppen av Tyvenfjellet.
Sledekjøring med reinsdyr Kystekspedisjon Norge. Foto: Agurtxane Concellon
Reinsdyr i Hammerfest.
Kongegrabbe som avkjøles i snøen.
På den siste kvelden min i byen går jeg langs Hammerfests snødekkede gater mens nordlyset lager et fyrverkeri av et show over hodet mitt. Det holder på i timevis; en malstrøm av skimrende grønt, blått, rosa og lilla, som kommer frem og forsvinner som en luftspeiling. Jeg gjør meg klar for sengen i geodesic-poden min, og stirrer opp på nattehimmelen under et berg av reinsdyrskinn. Ikke lenge etter sover jeg tungt, mens nordlyset danser over hodet mitt. Det er kanskje noe merkelig ved Hammerfest, men det er masse som er fantastisk også.