Oppdag Tromsø
Porten til Arktis
Tromsø er kjent som «hovedstaden i Arktis». Byen ligger 350 kilometer nord for polarsirkelen, omringet av fjorder, fjell og villmark.
SKREVET AV MONIQUE CECCATO
Oppdag Tromsø
Porten til Arktis
Tromsø er kjent som «hovedstaden i Arktis». Byen ligger 350 kilometer nord for polarsirkelen, omringet av fjorder, fjell og villmark.
SKREVET AV MONIQUE CECCATO
Det har nettopp startet å snø, og gatene fylles med det som vil bli et sko-dypt hvitt teppe over Tromsø sentrum. Vi knytter skjerfene strammere, trosser snøværet og kjemper videre til Storgata, hovedgågata i Tromsø. Å «fintrø» (å spasere rolig i gata) er ikke et alternativ i dag.
Tromsø, Norge Foto: Espen Mills
Foran oss ser vi en tavle hvor det i kursiv er skrevet et løfte om varm, krydret gløgg og reinsdyrpølser. Løftet er godt nok til å ta en midlertidig pause på veien til Polarmuseet, så vi tar en kort tur innom den bittelille Raketten Bar & Pølse. Kiosken ligger i utkanten av Stortorget, sammen med andre travle boder og tømmerkledde butikker. Stedet er ikke mer enn seks kvadratmeter, og det sies at dette er Norges minste bar - akkurat stor nok til å romme en pølsekoker, en sydende kjele krydret rødvin, og den lystige mannen som jobber her.
Tromsøs fargerike hovedgate.
Varm vin og reinsdyrpølse? Bare i Norge …
Norges minste bar, Rakketen Bar & Pølse.
Tromsø er fødestedet til skipskaptein og Hurtigruten-grunnlegger, kaptein Richard With. På 1800-tallet fikk byen en viktig rolle. Her stoppet jegere fra både Russland og Grønland på jakt etter sel, hvalross og isbjørn. Med den blomstrende jaktindustrien kom et oppsving i handel, og folk trengte den 1255 km lange skipsfartsruten fra Bergen i sør til Kirkenes i nord. Men ruten var så upålitelig, noe som fikk Richard With til å grunnlegge Hurtigruten. Innvielsen av DS Vesteraalens sjøreise mellom Trondheim og Hammerfest i 1893 markerte starten på den første regelmessige skipsfartsgruten, og på cruise- og skipsfartsselskapet vi kjenner i dag. Skipsfartsaktivitet og jakthandelen er fortsatt viktig for byen – selv om det er med mer fokus på ting som torsk og kveite nå for tiden. Om sommeren vil nesen din avsløre den blomstrende fiskeindustrien, takket være de gigantiske A-formede tørkestativene for torsk som står langs kysten. Kaptein Withs arv er også synlig overalt, med svære cruiseskip dokket rett utenfor hotellet vårt i havnen.
Tromsøs snødekkede tak med Tromsdalstinden-fjellet synlig i bakgrunnen. Foto: Espen Mills.
Tromsø, Norge.
Vi drar videre på oppdraget vårt, ned Storgata mot Polarmuseet ved vannet, og passerer flere rekker med historiske tømmerbygninger. Mens snøen fortsetter lave ned, går vi inn på museet hvor vi skal lære om de tidvis opprivende historiene til noen av Norges mest berømte utforskere, som Roald Amundsen, Fridtjof Nansen og Wanny Woldstad. Neste dag, med eventyr friskt i minne, setter vi kurs lenger unna. I den myke, rosa gløden fra ettermiddagssolen, tar vi Sandnessund-broen vekk fra øya, og følger den svingende veien langs fjorden vestover. Vi passerer reinsdyr som beiter i de frosne markene, mot en liten klynge av øyer ute i havgapet.
«Når vi kommer frem, har himmelen fortsatt en sukkerspinnfarge.»
— Monique Ceccato
Følge fjordende rundt til Sommarøy.
Sommarøy-øyene ligger lave og flate, med unntak av den ytterste av dem, Hillesøya. Vi kjører sakte mellom øyene på den smale, enveiskjørte veien, for å være sikker på at vi ikke går glipp av noe. Selv midtveis i den solløse vinteren minner de grunne farvannene og buktene rundt øyene om de du finner nærmere ekvator. Den turkise fargen trygler oss om å komme tilbake og dyppe tærne under midnattssolen til sommeren.
Kysten er fantastisk i dette området.
Reinsdyr under sukkerspinnhimmelen.
Vi stopper hos Bryggejentene halvveis på tilbaketuren, som en venn anbefalte sterkt. Det er en koselig gavebutikk og kafé i et beskjedent boligområde ved den gapende Ersfjorden. Når vi kommer frem tidlig på ettermiddagen, har himmelen fortsatt en sukkerspinnfarge. Her nyter vi synet av fjorden med de snødekkede fjellene i bakgrunnen, der vi sitter tett sammen i en stol dekket med reinsdyrskinn og koser oss med en øl og en smaksmeny. I varmen i kafeen venter vi på kvelden. Den beste tiden for å se nordlyset er rett rundt hjørnet, det er i alle fall det baristaen forteller oss. Solen sank ned bak horisonten kl. 15:00, og kl. 18:00 ser vi et skinnende, grønt bånd av lys over oss - akkurat som baristaen lovet.
Det berømte nordlyset er stort sett synlig fra oktober til mars i Tromsø.
Er forholdene dårlige kan nordlyset av og til se ut som en melkeaktig og grå dis, men man kan ikke ta feil av det vi ser nå. Den flakkende elektromagnetiske stormen maler himmelen i nyanser av grønt og lilla, og drar selv de mest ufølsomme tromsøværinger ut for å se på showet. Vi hopper og skriker mens vi ser det danse over himmelen, og drar først tilbake til hotellet vårt når den bitende kulden blir for mye. Det er en passende finale for tiden vår i byen, og et fargerikt bilde av livet i Nord-Norge som vi aldri vil glemme.